Expression Blend

En rekke tutorials som gir oversikt over Silverlight plattformen sett med Microsoft Blend øyner:

http://visitmix.com/labs/rosetta/eyesofblend/

Dårlig plassering av reklame?

Stadig vekk ser vi reklame på websider. For leserne så har det vært diskutert mye om det er bra eller dårlig og hvor irriterende det er. Jeg lar den diskusjonen ligge. For det som er litt verre er den dårlige koblingen som av og til oppstår. Dette kan være støtende for leseren – ikke bare irriterende. Men det kan også virke fullstendig mot sin hensikt med reklamen for bedriften det reklameres for.

Se dette eksempelet fra Aftenposten 25. februar i 2008.

Når en mann dør av skal vi kalle det en grådighetskonkurranse for å bruke et veldig bibelsk uttrykk så passer det dårlig å appellere til “deg som krever litt mer”.

Coca Cola har lenge hatt den policy at de ikke skal vise reklamen sin mellom programmer som har med krig, elendighet, katastrofer etc. De vil ha en positiv assosiasjon til merkevaren sin. Og her har DnB Nor gått i nettopp den fellen. De skaper med denne reklamen en negativ assosiasjon til merkevaren sin – som kanskje ikke får umiddelbar målbar effekt men som kan få effekt på sikt.

Det er på tide at man som annonsør stiller krav til hvordan reklamen skal vises på en side. Det er jo en tanke å leke med at om alle annonsører hadde satt som krav at de ikke skal vises på sider som har med “negative” temaer å gjøre så ville heller ikke avisene tjene penger på å skrive om disse tingene og vi ville få et mer positivt nyhetsbilde. Ja, det er tragisk for denne mannen, hans familie og venner, men det er ikke noe som jeg har noe med og jeg trenger ikke vite dette.

Samtidig så burde også eierne av websiter stille krav til hvordan reklamen skal fungere på en side. På Opplysningen 1881 så har man en hestesko med reklame rundt innholdet og på en (u)heldig dag så kan reklamens intense grafikk og animasjon fullstendig overskygge innholdet.

Det er på tide at vi våkner opp nå både som innholdsleverandører men også som annonsører og forbrukere. Det er mye å lære av dette - og det er så enkelt å få gjort noe med det.

Godt tidspunkt for Microsoft å komme med "pdf" løsning.

Adobe har nå inngått en avtale med Yahoo Inc. om å “tilby” reklame i pdf-documenter (se hele artikkel fra Technology Review). Det skal visstnok være masse “funksjonalitet” med dette, f.eks. at brukeren aldri får se samme reklame to ganger. Jippi! [ironi-vimpel]

Dette er nok et eksempel på produkter som ikke blir laget for brukeren men for produsenten. PDF-leseren har vel egentlig bare gått nedover i kvalitet sett fra en brukers perspektiv.

Så hva er egentlig funksjonaliteten til pdf og hvorfor kommer ikke Microsoft eller andre med en løsning på dette?

Funksjonaliteten er for min del:

1. et dokument som ser likedan ut på skjerm som på papir,
2. låst for editering slik at ingen kan gjøre endringer,
3. kan distribueres over flere plattformer (leser installeres på klient),
4. har høy troverdighet og seriøsitet.

Det er det siste punktet som nå blir utfordret. Og med tanke på den synkende brukervennligheten til Acrobat reader så er dette et godt tidspunkt for en alternativ løsning fra de som ønsker å satse på brukerne og tilby dem funksjonalitet som i listen over uten å sette det kommersielle i førersetet. Første mann til mølla…

Arkitektur uten arkitekter?

Jacob Nielsen sier:

“In analyzing 56 intranets, we found many common top-level categories, labels, and navigation designs, but ultimately, the diversity was too great to recommend a single IA.”

I et forsøk på å se om det finnes en felles arkitektur for 56 intranett slik at de som ikke har “råd” til en arkitekt kan få en del raske løsninger basert på hva alle andre gjør.

Hva i all verden er det folk har begynt å tenke?!? Har vi i vårt firma samme grunnlaget for et intranett som du har i ditt firma; med grunnlag mener jeg strategi og verdier? Nei, selvsagt ikke. Et intranett må bygges opp ved hjelp av f.eks. intensjonsmatrisen som deler inn i hva brukerne vil gjør og se og hva firmaet ønsker at brukerne skal gjøre og se på nettet. Disse bør jo være forskjellig fra firma til firma. Klart noen fellestrekk kan det være, men vi (arkitekter) strever jo etter å finne det unike og særegne i hvert firma.

Ut i fra strategi og verdier identifiserer man de data og funksjoner som kreves for tilfredstille brukerne og firmaet. Disse vil jo også være forskjellige fra firma til firma. Og det vil være forskjellig vektlegging av data og funksjoner.

Ja man skal selvsagt følge standarder og normer for navigasjon på nett men innholdet og strukturen reflekterer jo behov, strategi og verdier som ligger i hver enkelt organisasjon. Ved å bruke samme struktur og innhold i navigasjonen som andre så fjerner du deg mer og mer fra dine egne brukere og ender opp med et fullstendig ubrukelig nett.

Hvis du tror at det koster å bruke en arkitekt så prøv å regne på hva det koster å ikke bruke en arkitekt. Det er faktisk ikke så dyrt som du tror, og det koster ingenting å ta kontakt med en og få vite hva du tjener på det.

Ikke det at jeg vil prøve å ta fra Nielsen inntekten hans, men å kjøpe en rapport som anbefaler hvordan intranettet ditt skal se ut vil ikke føre deg frem til riktig struktur, riktig innhold og riktig design, navigasjon og brukeropplevelse for dine brukere. Bruk pengene dine på å få kartlagt din egen riktige arkitektur.

Kunstig intelligens er og blir kunstig.

Et dataprogram som skal emulere menneskelig syn må falle for de samme optiske illusjoner. En del av de optiske illusjonene vi opplever er rett og slett at vi fra baby-stadiet blir sløvet ned for å takle den komplekse verdenen. Dette er i tråd med min litt naive spedbarnsteori som sier at man som baby har en ikke forutinntatt men ren og ærlig tolkning av hva vi sanser. Jo mer voksen vi blir jo mer uren og uriktig blir vår tokning. Se artikkelen “Usability Testing for the Web“.

Men betydningen og valget man må gjøre er kontroversielt. Man må sløve ned datamaskinene for at de skal kunne erstatte synet vårt. I jobben med å bygge opp nytt syn for blinde er dette valget riktig. Men når man bruker datamaskiner for å forbedre vår virkelighetsoppfatning så bør man ikke velge å sløve ned sansene til datamaskinen.

Dette blir også meget omtalt i boken “Visual intelligence – how we create what we see“. Den anbefales for alle som ønsker å forstå hvordan vi faktisk ser og oppfatter alt.

Hvorfor titter du her?

En ganske så bortgjemt beskjed på bunnen av en Kuli-kartong. For de som finner beskjeden så er det ganske så kult. Man blir tatt litt på senga. I disse tider hvor produkter skal merkes for alt mulig, innhold, sunnhet, advarsler ol. så er dette en liten tilbakemelding til de som lager reglene.

Many Eyes – demokratisering av visualisering

På Many Eyes kan du bidra med visualiseringer. Alle visualiseringer er knyttet mot et diskusjonsforum. Veldig web 2.0 tankegang. Basert på datasett kan du velge visualisering av dette og publisere dette i forumet.

En effekt av dette (som er Excel på nett i bunn og grunn) er at man kan sende en visualisering på høring. Er visualiseringen forståelig? Hva kommuniserer du? Men dette er fremdeles ingen erstatning for dine domenebrukere. Sjekk med de også.

Se også Helge Tennøs Tall er for roboter, grafer er for mennesker, hvorfor er visualiseringen så viktig del av interaksjonsdesign?

Jakob Nielsen: Skriv artikler ikke blog

http://www.useit.com/alertbox/articles-not-blogs.html

Det kommer jo an på det da… Hva du vil oppnå.

Trenger du å finne et symbol?

En site jeg har brukt veldig ofte (siden jeg har en symbolsk side) er Symbols.com. Her kan du søke etter symboler vha. et grafisk søk (symbolets struktur) eller tekst. Siten er uvurderlig når man skal finne symboler og hva de betyr.

Som Vendela sier: “Prøv den!”

Skrive for web – bruk av utheving

I informasjonsdesign faget så anbefaler vi å bruke styrkegrad som et virkemiddel for å utheve tekst. En styrkegrad er fet skrift, en annen er skråstilt skrift. Den sistenevnte er ikke anbefalt for web da oppløsningen (tradisjonelt) har vært for dårlig til at dette blir forståelig og synlig nok.

En annen styrkegrad for å utheve tekst finner vi mye brukt i aviser nå. Det er bruk av skriftstørrelse. Ofte så finner man tag-clouds som består av noen små og noen store ord. Jo større dess mer synlig. Men jeg ønsker å kombinere sparklines med tag-clouds. Dette kan se slik ut:

“There is a great need for running an information architecture (IA) process in this project. We have earlier said that there is no time for a pervasive IA process that covers the entire project. We have agreed upon that we will address the unanswered questions from the development team.”