Logo design is undoubtedly one of most challenging aspects of graphic design. It may seem easy at first glance, but successful logos tend to have several characteristics in common. Those features are:

• simplicity
• uniqueness
• relevance
• memorableness
• focus
• tradition (or not following trends)

Here’s an overview of the characteristics with well-known brand examples to illustrate the point.

1. Keep it simple

A frequent mistake made by new designers is to overcomplicate, or overdesign. Simplicity is a good thing and when in comes to design, less is definitely more.

2. Make it unique

In a world full of swooshes, arcs, leaves, and other logo clichés, this is easier said than done. The Nike logo is a tick or check mark, yet is instantly recognizable and unique.

3. Keep it relevant

When you’re designing a logo, think about the appropriateness of the symbol or typeface you use. For example, a skull and crossbones just won’t work for a wedding planning business. The Lego logo uses bright primary colors and a child-friendly font—perfect for its intended audience.

4. Make it memorable

Your logo design is a visual representation of what the company stands for. The logo will often only receive a quick look, so it needs to make a fast impression.

5. Keep the focus, using one idea to make the design special

The FedEx logo features an arrow between the letters E and X, representing the idea of moving parcels from one place to another.

6. Aim for longevity

While many logos will be updated over their lifetime, its probably a good idea to produce a design that won’t look dated after a year. Avoid "trendy" fonts and symbolism. The Coca-Cola logo is among the most recognized brands in the world. Its distinctive cursive script has only changed marginally over its long lifetime.

These are, of course, guidelines and pointers. All rules are made to be broken, but it helps if you know the rules before breaking them. What other rules or guidelines would you add to this list?

http://infographics.alltop.com/

http://www.fastcompany.com/tag/infographic-day

http://www.coolinfographics.com/links/

http://www.uxmag.com/

http://www.uxbooth.com/

http://ui.stackexchange.com/

http://stackoverflow.com/questions/tagged/user-experience

http://uxexchange.com/

http://www.uie.com/articles/three_hund_million_button/

http://www.uxmatters.com/index.php

http://52weeksofux.com/

http://www.boxesandarrows.com/

http://semanticstudios.com/publications/semantics/

http://www.usabilitypost.com/

http://www.ixd101.com/

http://www.uxquotes.com/

http://userquotes.tumblr.com/

http://www.everydayux.com/

http://www.konigi.com/

http://www.90percentofeverything.com/

http://darkpatterns.org/

http://johnnyholland.org/

http://www.uxpond.com/

http://www.adaptivepath.com/blog/

http://www.experientia.com/blog/

http://nform.ca/blog/

http://www.viget.com/advance/

http://www.useit.com/

http://www.uxarray.com/

http://www.uiandus.com/

http://uxstorytellers.blogspot.com/

Videoer om UX:

http://www.smashingmagazine.com/2010/01/05/25-user-experience-videos-that-are-worth-your-time/

1. Følg med. Gi den som snakker udelt oppmerksomhet og bekreft at du lytter.

2. Vis at du lytter. Bruk kroppsspråk og mimikk til å vise din oppmerksomhet.

3. Reflekter tilbake. Vis at du forstår ved å siter og oppsummer tilbake periodevis.

4. Utsett bedømmelse. Gi den som snakker tid til å snakke ferdig, ikke forstyrr.

5. Gi egnet respons. Vær fordomsfri og åpen i responsen.

KVA HEITER BYEN?

Fra «Alsunndt» til «Ålesund»

Å skrive «Aa» i staden for «Å» i bynamnet Ålesund vil ikkje gjøre namnet meir internasjonalt forståelig, for 99 % av alle utlendingar veit ikkje at «aa» skal uttalast «å», men dei fleste av disse vil nok skjønne at «å» ikkje ligg så langt fra «a». Dessutan: Byen heiter korkje Aalesund eller Ålesund, men heller Ålsund, og det eldste namnet kan ha vore Alasund eller Alesund…

Bynamnet Ålesund skriv seg fra namnet på sundet mellom den litje øya Aspa i vest og den større Nørvøya i aust: Å:lsundet. Slik (med lang å) blir sundnamnet uttalt og slik har det trulig vore uttalt sidan tidlig på 1600-tallet. Før den tid kan det ha vore uttalt A:lsundet.

Sundnamnet ga opphav til stadnamnet, og den første gangen dette er funne nemnt er i 1603, då det blei skreve Alsunndt. Uttalen kan ha vore A:lsund på grensa til Å:lsund. På resten av 1600-tallet og til eit stykke ut på 1700-tallet blei stadnamnet skreve Aallsund eller Aalsund. Uttalen må då ha vore Å:lsund.

Fra Aalsund til Aalesund

Skrivemåten Aalesund blei vanlig fra midten av 1700-tallet, men er også unntaksvis å finne i kilder fra 1600-tallet (t.d Aallesund i 1624). Det er lite rimelig at uttalen var gått fra Å:lsund til Ål-e-sund. Heller dreidde det seg om eit forsøk på normering, for det kan ha virka opplagt for lærde folk på denne tida at den samtidig uttalen var slurvete, at ein vokal i midten av ordet blei slukt (apokope). Og dette hadde dei nok rett i. Men trass i at skrivemåten Aalesund/Ålesund har vore einerådande i kring 250 år er det bare få som uttaler namnet slik det er skreve. Dagens uttale er Å:lsunn, i byen, må eg legge til.

Kva tyder namnet?

Den opphavlige forma på sundnamnet kan ha vore Alasundet eller Alesundet, og stadnamnet (som må vere eldgammalt sidan det aldri er funne i bunda form) var då helst Alasund eller Alesund.

Ut fra grunnregelen om at eit sund får namn etter den minste øya dersom sundet går mellom ei større og ei mindre øy, eller namn etter øya om sundet går mellom øya og fastlandet, kunne vi ha venta at sundet mellom Nørvøya og Aspa ville heite Aspesundet, som det kanskje aldri har heitt. Derimot er det mulig at sundnamnet inneheld eit eldre namn på øya Aspa, altså Ala. Men i så fall: Kva kan dette eldre øynamnet tyde?

På Sunnmøre blei mindre øyar eller holmar på enden av større øyar eller halvøyar stundom kalt «kalvar», jamfør Humlekavlen og Borgundgavlen, men det var også råd å sjå slike «utvekstar» som «halar» (og i jamvel som «rumper»). Altså: Eit eldre namn på Aspa kan ha vore Hala, men uttalt Ala fordi sunnmøringane i eldre tider bare unntaksvis uttalte ein h framfor ein vokal; vi har med såkalt halvemål å gjøre, enno til dels levande. No treng ikkje det mulig opphavlige øynamnet Ala/Hala vere norrønt. Det kan vere eldre enn som så, og i så fall keltisk, som kanskje dei fleste øynamna på Sunnmøre (mest tydelig i namnet Dimna i Ulstein), og såleis minne om dei som budde her før «vi» kom hit ein gang på 600-tallet.

Samtidig, og dette må reknast som heilt visst, stadnamnet Ålesund har ingen ting med «ål» å gjøre, korkje fiskeslaget eller den renna som finst nedst i mange sund, djupålen. Til dags dato er det bare få sunnmøringar som har villa ete ål, det er enno eit levande tabu at ein ikkje skal ete slik mat (eit tabu på linje med det no døyande tabuet mot å ete krabbe, kreps, reker, hummar, alle slags skjell og andre sneglar). Ein kalte ikkje opp fine stadar etter umat!

http://www.data.gov/